Historie

Badehusets historie

«de samme herrer, der sidste sommer ofte yndede at vise sig i «keiserens nye klæder», oppførte paaland og ivand en henrivende konsert, i det de skreg, skraalte, hylte og støiede, saa man måtte tro seg hensat til en krigsdans blandt Afrikas menneskeædere» – en forargret innbygger i avisen Lister 1888
(fra Farsund Byhistorie)

Allerede på slutten av 1800-tallet fikk man en økt forståelse for bading som helsefremmende aktivitet. De fleste byggene ble reist eller tatt i bruk med tanke på helsefremmende tiltak. Ideen var blant annet å og mikse kalde og varme bad om hverandre for å få opp blodsirkulasjonen.» En sunn kropp i et sunt legeme». Etterhvert gikk disse byggene fra å være et tilbud for den bemidlede klassen over til å bli et tilbud for alle. Badehusene er i dag et symbol på denne tiden.

Vi har ingen vitnesbyrd om hvordan 1800-tallets farsundere skjøttet sin personlige hygiene men man kan anta at den, som andre steder i landet, ikke var særlig god. I annen halvdel av 1800-tallet så man en voksende interesse for bading. Byens leger kunne opplyse om at renslighet var viktig for å unngå sykdommer. Karbad var veien til et sunnere liv.

I 1800-tallets Farsund var det knapt noen som hadde råd til eget baderom eller badekar. En slik luksus var forbeholdt de rikeste. For å bedre folkehelsen ble det i de fleste litt større byer bygd egne folkebad. Slike offentlige badeinstitusjoner var mer uvanlig i småbyene, og Farsund var intet unntak. Det store flertall måtte nok nøye seg med en stamp hjemme på kjøkkengulvet. Et bad i sjøen hadde imidlertid alle råd til. Badehuset ved Svinehagen, trolig bygd i 1870-årene, var imidlertid for de få. For funksjonærer og forretningsmenn som sommerstid kunne bevilge seg en forfriskende dukkert i middagspausen. Et interesseselskap eide badehuset og kun inviterte medlemmer kunne benytte seg av etablissementet. Badehuset var til glede for noen og til stor forargelse for andre. Hverken beboere i Svinehagen eller tilfeldige forbipasserende følte seg tiltalt «af de intelligente herrer, der i den lyse middagsstund af og til presenterer seg i zuludragt i den aabne badehusdør» skrev en forarget innbygger i 1888. De satte heller ikke pris på at de samme herrer «fra badehusets bagside forsøger seg i længdesprang i friluft». Den mest graverende episoden var denne: «de samme herrer, der sidste sommer ofte yndede at vise sig i «keiserens nye klæder», oppførte paaland og ivand en henrivende konsert, i det de skreg, skraalte, hylte og støiede, saa man måtte tro seg hensat til en krigsdans blandt Afrikas menneskeædere». Konserten lokket nysgjerrige barn til badehuset og det var svært uheldig, ja direkte skadelig. Så ville forargede borgere ha det anderledes. Det var ikke sjøbadingen de ville til livs, men de ville ha den sjenerende plaskingen ut av byen. I 1890 ble det bygd et nytt badehus på Naudodden. Det fikk navnet Hygea. Det var ikke bare press fra oponionen som førte til det. I Svinehagen lå det mange skuter og båter i opplag og det var stor aktivitet. Naturlig nok var ikke vannet særlig rent og forfriskende som ønsket. Dessuten var sjøfolkene og havnearbeiderne til sjenanse for kvinner som ville bade. Naudodden. Under krigen ble badehuset totalt ødelagt, men ble bygget opp igjen i 1954.